Tørre øyne

Hvem rammes?

  • En av verdens vanligste sykdommer
  • 5-50% rammet, vanligst i asiatiske land og i yrker som krever uttalt skjermbruk
  • Kvinner hyppigere enn menn
  • Økende hyppighet på grunn av vår moderne livsstil. Les mer under fanen

 

Hva er symptomene?

  • Sandfølelse, kløe, sårhet, irritasjon, tørrhet, brennende følelse og smerter i øynene, lysømfintlighet, tåreflod, varierende synsskarphet, røde øyne, ubehag ved skjermbruk og bruk av kontaktlinser.
  • Merk at veldig få tørre øyne pasienter har alle disse symptomene.
  • At pasienten rapporterer om f eks bare et symptom, kan tyde på at tilstanden er i tidlig fase, hvilket er gunstig for prognosen.

 

Hva er tørre øyne?

  • Tørre øyne er en betennelsessykdom. Celler på og ved øyets overflate produserer tårefilmens tre lag (Figur 1). Disse lagene er ment å beskytte øynene. Noen har defekter i alle lagene, mens andre har mangler i bare et eller to av lagene.
  • Betennelse fører til skade av celler på øyets overflate som er avgjørende for å sikre en stabil tårefilm. Med gradvis mer ustabil tårefilm øker betennelsen og dermed skadene på øyets overflate. Dette fører til at tårefilmen blir enda mer ustabil, derav begrepet den onde tørre øyne sirkel (Figur 2). Sirkelen forklarer at nesten alle opplever gradvis økende plager med årene.

 

Hvilke hovedformer finnes?

  • 90% av tilfellene skyldes svikt i de fettproduserende kjertler i øyelokkene, også kalt meibomsk kjerteldysfunksjon, hvilket gir økt fordampning. Fettet er viktig da det legger seg som en hinne over tårefilmen og reduserer fordampning.
  • 10% av tilfellene skyldes svikt i tårekjertelen, hvilket gir nedsatt tåreproduksjon
  • Pasienter kan ha begge disse hovedgrupper av tørre øyne samtidig
  • Det finnes utallige undergrupper av tørre øyne innen hver av hovedgruppene

Figur 1 – Tårefilmen er bygget opp av tre lag. Innerst finner vi ulike typer muciner (slimstoffer), i midten vann og proteiner og ytterst fettstoffer. Disse tre lagene produseres fra ulike celler i og utenfor øyet (begerceller, talgkjertler og tårekjertler)

 

Figur 2 – Den onde tørre øyne sirkel Ustabil tårefilm fører til økt fordampning som resulterer i hyperosmolaritet av tårefilmen og betennelse. Betennelse skader celler på øyets overflate som er viktige for å sikre en stabil tårefilm. Ytterligere ustabil tårefilm gir mer betennelse og skade. Sirkelen forklarer hvorfor tørre øyne skal behandles og ikke bare observeres.

 

 

 

Hvordan stilles diagnosen?

  • Diagnosen stilles ved en kombinasjon av symptomer og kliniske funn. Merk at symptomer alene eller funn alene ikke er tilstrekkelig til å stille diagnosen tørre øyne.
  • Symptomer: Det finnes spørreskjemaer som gir deg en score, hvor alt over et gitt nivå vil tyde på tørre øyne.
  • Kliniske funn: Av kliniske undersøkelser er måling av tårefilmstabilitet (dvs hvor mange sekunder det tar før tårefilmen danner sprekker/hull) og angivelse av grad av mikrosår på øyets overflate særlig viktig. Begge undersøkelsene gjøres med bruk av fargestoffet fluorescein. Utover disse to undersøkelsene utføres rutinemessig over 20 andre. Basert på alle undersøkelsene er det mulig å si noe om både type og alvorlighetsgrad av tørre øyne. Begge deler er viktig da behandlingen av tørre øyne må skreddersys hver og en pasient for å sikre best mulig resultater.
  • Hva er nytt? Schirmer test (måling av tåreproduksjonen ved hjelp av papirstrimmel), til tross for uttalt diagnostisk bruk i flere tiår, er mindre viktig enn tidligere antatt. Dette da ca. 90% av pasientene ikke fanges opp ved denne undersøkelsen. Schirmer test kan dessuten være normal hos pasienter med uttalt tørre øyne (pga betennelse med irritasjon). Med andre ord – normale Schirmer verdier utelukker på ingen måte diagnosen tørre øyne, slik man tidligere trodde. Dette er nok med å forklare hvorfor tørre øyne er både en underdiagnostisert og underbehandlet tilstand. Schirmer test i kombinasjon med alle de øvrige tørre øyne testene gir imidlertid verdifull informasjon, men skal altså ikke brukes alene.

 

Forebygging

  • Reduksjon av risikofaktorer, inkludert skjermbruk, kontaktlinser, inaktivitet, øyelokk-kosmetikk, luftforurensning, air-condition, medikamenter og en rekke øyedråper (Figur 3).
  • Forebygging er det aller beste, men for mange er dette for sent som eneste tiltak. Nå vet vi heldigvis mye om hva som utløser og forverrer tørre øyne. Dette er viktig kunnskap som kommer alle pasienter til gode, enten plagene er store eller små.
  • Det er viktig å redusere unødvendig fordampning av tårefilmen. En høyt plassert TV-skjerm, som vil føre til vidåpne øyne; badstue med lav luftfuktighet (finsk badstue) og en lynrask kjøretur i kabriolet er tre eksempler på uheldig atferd dersom fokus er å unngå tørre øyne eller forverring av tørre øyne. Disse tre eksemplene har til felles økt fordampning av tårefilmen, hvilket vil gjøre at den onde tørre øyne sirkel skyter fart. Her kan du lese mer om forebyggende tiltak.

Figur 3- Illustrasjonen viser hva man bør vurdere å minimere eller unngå og hva som er gunstig å gjøre, enten man har tørre øyne eller ikke. Avhengig av kliniske funn etter undersøkelsen er det mulig å si noe om hvilke av disse tiltakene som trolig er særlig viktig å ha fokus på. For mange er det vanskelig å unngå alt som står oppført. Det er derfor viktig å ta noen informerte valg. I Tørreøyneklinikken utdyper vi om ønskelig disse punktene. Når det gjelder skjermbruk og skjermvett, har klinikken forfattet fire oversiktsartikler publisert i høyt rangerte internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Tre av artiklene fokuser på utbredelse, årsaker og tiltak og kan leses her. Den siste er skrevet på oppdrag fra det verdensomspennende Tear Film and Ocular Surface Society (TFOS) og er å finne her.
Illustrasjon: Sara Nøland, doktorgradskandidat ved Det medisinske fakultet, UiO, i samarbeid med Tørreøyneklinikken, Oslo universitetssykehus og Harvard Medical School


Hva er behandlingsmulighetene?

Generelt:

  • I 2023 finnes hundrevis av behandlingsstrategier og kombinasjoner. Antallet behandlingsstrategier har økt betydelig de siste ti årene. Nedenfor presenteres i korte trekk bare noen få av disse behandlingsalternativene. For å oppnå best mulig resultater må behandlingen skreddersys til hver og en pasient.

 

Kunstig tårevæske:

  • Kunstig tårevæske brukes for å tilføre økt fuktighet på øyets overflate, redusere friksjon ved blunking, nedsette konsentrasjonen av betennelsesstoffer i tårefilmen og erstatte stoffer som mangler i tårefilmen.
  • Valgfri konserveringsfri kunstig tårevæske. Spesielt uheldig er konserveringsmidlet benzalkoniumklorid, som dessverre finnes i flere øyedråper på apotek, inkludert kunstig tårevæske, f eks Clear Eyes (som til tross for navnet gir røde øyne ved langtidsbruk).
  • Spesialist i øyesykdommer eller revmatologi kan forskrive visse tåresubstitutter på blå resept. Ingen tåresubstitutter på blå resept har høyt innhold av verken hyaloronsyre eller thealose.
  • Hyaluronsyre binder vann 1000 ganger sin egen vekt. Trehalose er et antioksidant som beskytter cellene på øyets overfalte. Dette forklarer hvorfor ett eller begge innholdsstoffene inngår i de aller fleste nyere tåresubstitutter. Her kan du finne to av Tørreøyneklinikkens artikler om valg av kunstig tårevæske.
  • Tørreøyneklinikken anbefaler våre pasienter i alle fall en gang i livet å teste ut de mest populære tåresubstituttene som nå er tilgjengelig. Dette i håp om å kunne identifisere et tåresubstitutt som er merkbart bedre enn hva du bruker i dag.
  • På grunn av individuelle forskjeller er det umulig å predikere hvilket tåresubstitutt som vil være best for deg. En grundig undersøkelse i klinikken kan imidlertid si noe om hvilke tåresubsitutt-klasser som mest sannsynlig vil gi det beste resultat. Det er i dag utallige tåresubstitutter på markedet, noen bedre kjent enn andre. Det kan gjøre det vanskelig å vite hvor man skal starte jakten. Generelt kan sies at høyviskøse tåresubstituttalternativer (gelformuleringer) er å foretrekke ved betydelige plager. Disse kan imidlertid gi noe sløret syn.

 

Øyelokksbehandling:

  • Øyelokkvarme og øyelokkrens for å gjøre størknet fett i utførselsgangene i øyelokkene flytende og fjerne størknet fett. Dette kan føre til en mer stabil tårefilm. Tørreøyneklinikkens har skrevet artikler om både enkle og avanserte former for øyelokkvarme.

 

Tårepunktsplugger:

  • Tårepunktsplugger tetter, helt eller delvis, den normale drenasjen av tårer fra øyets overflate til nesen. Pluggene fører til at tårefilmen på øyets overflate blir liggende lenger, hvilket ofte, men ikke alltid, bidrar til å beskytte øyet. Når det er riktig å sette inn en tåreplugg, avhenger av flere forhold. Behandlingen kompliseres også av at det finnes det flere typer tårepunktsplugger. Her kan du lese mer om moderne behandling av tørre øyne for en pasientgruppe som ofte har behov for tårepunktsplugger.

 

Betennelsesdempende medikamentell behandling:

  • Behandlingen inkluderer i typiske tilfeller et kortikosteroid etterfulgt av et cyclosporin i dråpeform. Dette er øyelegespesialistbehandling. Det finnes flere andre relativt nye, reseptbelagte betennelsesdempende øyedråper som også bør vurderes. Hvilke som bør forsøkes og i hvilken rekkefølge, avhenger av det kliniske bildet.

 

Betennelsesdempende lysbehandling:

  • Det finnes en rekke former for lys og protokoller, og ikke alle er like gode, men dersom behandlingen gjøres på optimalt vis, etterfulgt av en grundig manuell prosedyre hvor størknet fett i øyelokkene fjernes med spesialinstrumenter uten å bruke verken for mye eller for lite kraft, vil det være mulig å hjelpe ca. 90% av pasientene. Valg av teknikk vil variere med det kliniske bildet og vil følgelig være forskjellig fra pasient til pasient.
  • I Tørreøyneklinikken tilbyr vi alltid to former for lysbehandling, etterfulgt av en manuell øyelokksprosedyre vi etter beste evne har utviklet over mange år, basert på våre erfaringer etter å ha utført over titusen prosedyrer (Figur 4). I tillegg til dette har Tørreøyneklinikkens gått grundig gjennom verdenslitteraturen to ganger, først i 2020 og senere i 2023.

 

Figur 4 – Tørreøynelikningen. Å blunke før tårefilmen bryter opp, er en stor fordel. Da vil tårefilmen fornyes og øyets overflate være kontinuerlig beskyttet. Dersom det tar lenger tid for tårefilmen å danne sprekker enn tiden det går mellom blunking, vil du oppnå en Ocular Protection Index (OPI) på mer enn 1, hvilket er gunstig. Dessverre har mange pasienter med tørre øyne OPI under 1. Disse pasienten bør vurdere å redusere skjermbruk, som gir betydelig reduksjon av blunkefrekvensen, følge skjermråd (f eks lav plassering) kombinert med diverse behandlingsalternativer som kan forlenge tårefilmen, f eks lysbehandling etterfulgt av en grundig manuell øyelokksprosedyre for å fremme fettproduksjonen fra talgkjertlene i øyelokkene.

 

Eksempler på vanlig behandlingsstrategi ved begge hovedformene for tørre øyne:

 

Nedsatt tåreproduksjon

  • Tørre øyne på grunn av nedsatt tåreproduksjon behandles ofte med kunstig tårevæske, betennelsesdempende øyedråper, tårepunktsplugger og betennelsesdempende lysbehandling. Tidligere ble tilstanden kun behandlet med kunstig tårevæske. Det kan fortsatt være riktig i lette tilfeller, men ikke i moderate til alvorlige tilfeller. Da må tilstanden angripes fra flere vinkler for at behandlingen skal ha størst muligheter for suksess.

 

Økt fordampning

  • Tørre øyne på grunn av økt fordampning behandles ofte med kunstig tårevæske, betennelsesdempende øyedråper, øyelokksbehandling og betennelsesdempende lysbehandling.

 

Kan kunstig intelligens komme til nytte i behandlingen av tørre øyne?

  • Ja! Vi jobber aktivt med kunstig intelligens i vår forskning.  Mer om dette i en artikkel fra Tørreøyneklinikken fra 2022.

 

Hva er den mest effektive behandlingen?

  • Som hovedregel lysbehandling av tørre øyne kombinert med betennelsesdempende øyedråper.
  • Lysbehandling regnes som den mest effektive, den best dokumenterte og den tryggeste behandling av tørre øyne. Denne behandlingen har økt i popularitet de siste fem årene da stadig flere kliniske studier har vist god effekt. Så langt er over 70 kliniske studier publisert, som alle viser effekt av behandlingen.